Riga 2007

Til Riga med gullstruper
Gleden var stor og tilskuerne mange da St. Hallvard-guttene overrøste Latvia og Riga med sine vakre stemmer.

Guttene hadde ikke vært ute og reist på flere år. Tørrtrening uten publikum begynte å tære på kreftene.

Riga ble vendepunktet. Om ikke domkirken midt i gamlebyen var fullsatt fredag kveld den 12. oktober, så var den langt over halvfull da guttene i samlet flokk kom opp midtgangen til koret syngende sin klassiske introduksjonslåt Alta Trinitata.

Applausen fra de flere hundre fremmøtte var overveldende. Den ble ikke mindre etter hvert, ikke minst da guttene flokket seg rundt organisten oppe på galleriet, og lot tonene strømme ut over kirkerommet.

En glad dirigent
På repertoaret, i tillegg til Alta, sto sanger som Regina Caeli og Salve Montserratina. Det gikk strålende. Bak fra salen kunne tilhørerne se dirigent Hans Martin smile fra øre til øre.

Oppe fra galleriet strømmet orgelbruset fra medbrakte organist Ieva Berzina. Hun hadde også lagt inn flere solonumre som antakelig aldri tidligere var blitt spilt eller hørt i denne kirken.

Lek og moro
St. Hallvard-guttene kom ikke ubemerket til Riga. I dette korenes hjemland, strålte de mot seg i et bilde på turistkontorets brosjyre over månedens domkirkekonserter. Egen brosjyre og plakat til konsernet hadde de også laget.

For guttene står mer enn musikk på programmet når de reiser utenlands. Denne gang fikk de svømme og plaske så mye de ville på ett av Nord-Europas største badeland utenfor byen. De lagde liv og røre på lekeland til Latvias stolthet: Restaurantkjeden Lido der de lekte og spiste seg gjennom en enorm buffet for en slikk og ingenting.

De gamle overveldet
Søndag reiste koret ut av byen og holdt konsert etter en gudstjeneste i en katolsk kirke utenfor byen. Mange hadde benket seg i salen, ikke minst eldre kvinner i sine gammemodige hatter eller vakre skaut. Tårene strømmet da stemme fra Norge fylte kirkerommet.

På ettermiddagen ble konsertturneen avsluttet på et lite og fattigslig gamlehjem på landet. Det var en sterk opplevelse å se guttene synge for eldre som ganske sikkert ikke hadde alt for mange lyspunkter i sin nåværende tilværelse.

Igjen stråmmet tårene på hos publikum, som ikke lot guttene reise tomhendte hjem. Med seg fikk de en pose full av godter. Den gikk med da bussen i kveldsmørket suste gjennom det flate landskapet tilbake til Riga og hotellet.